Om Oss

Anine og Kokos, Foto: Atle Skjelde

Vi er Anine og Tore Imset, som sammen eier Bannockfield Gundogs i Oslo.
Anine har hatt Cockere siden 1960. Tore kjøpte sin første Cocker i 1985, og sin første working Cocker i 2005. Anine har trent og ført frem Norges første og eneste jaktchampion for rasen, NJCH Scooterbrook Black Pearl of Bannock.

Tore har trent og ført en av de første norske viltsporchampions for rasen, NVCH Carillo Chrissy Joy (show type). Tore er under utdanning til norsk jaktprøvedommer for Spaniels.

Tore har gått i lære hos Simon Tyers, Hawcroft Gundogs gjennom flere år – Tore deltok i trening av mer enn 500 britiske jakthunder i 2009/2010. Både Anine og Tore er NKK Trinn 1 Instruktør. Begge er autorisert instruktør jakthund-dressur i Norges Jeger- og Fiskerforbund. Anine har i tillegg føring av hund i fjellet. Tore er Spaniel- og apport instruktør på NJFFs jakt og Fiskesenter på Flå. Tore er også instruktør for Follo Brukshundklubb med fokus på samarbeid hund/fører og belønningsmetodikk.
Vi tilbringer mye tid i Storbritannia der vi trener og henter kunnskap og inspirasjon til videre arbeid med hundene. Tore reiste til England i 2009 og tilbrakte mesteparten av året i England med daglig trening sammen med Simon Tyers, Hawcroft Gundogs. I tillegg til Tores to egne hunder som han trente daglig deltok han i treningen av Hawcroft Gundogs egne hunder samt hunder tilhørende  Simons klienter. Gjennom  måneder med daglig trening, treningsmetodikk og problemløsning sammen med Simon og hans klienter og venner, har Tore tilegnet seg sine kunnskaper om trening av Spaniels. Vi søker kontinuerlig påfyll, inspirasjon og oppdatering av våre kunnskaper, og utvikler oss bla gjennom regelmessige reiser til arrangementer i UK som championships, field trials, game fairs, game days og andre arrangementer sammen med våre gode venner i toppen av det engelske field trial miljøet.

Vi har erfart at det er store ulikheter i den måten mange Spaniels trenes i Norge idag, i forhold til våre egne metoder og fremgangsmåter.

Tore og Abby, Foto: Johanne Seter Bråthe

Vi får ofte inn “feiltrente” Spaniels som har gått ett eller annet “kurs”, og vi hjelper våre klienter med å rette opp feilene
som er innlært. Men feilinnlæring medfører store forsinkelser og mye ekstra arbeid med både hund
og fører før resultatet er oppnådd:
EN GLAD OG VELFUNGERENDE JAKTHUND SOM JAKTER FOR DEG OG APPORTERER EFFEKTIVT!

Trenger du hjelp med trening av din Spaniel/fuglehund ? Ikke nøl med å ta kontakt!

Bannockfields historie:

Tidlig på 90-tallet var vi aktive med trening av show Cockere til jakt og blodspor. Etter jaktkurs og iherdig trening med
flere hunder måtte vi til slutt innse at hundene ikke var i besittelse av de nødvendige anlegg og trenbarhet som er en forutsetning for å få jakthunder av en tilfredsstillende standard, etter våre begreper. Hundene jaktet, men i et lavt tempo og dårlig mønster , og en av hundene var engstelig ved skudd og viltkontakt.

Men de ble brukbare apportører, og med rett trening ble de gode til å spore. Dette gjaldt særlig Chrissy,NVCH Carillo Chrissy Joy, som ble en av landets aller første viltsporchampions for rasen.

Sealpin Lettemoto (Bannock)

Vi overtok Chrissy som omplasseringshund 4 år gammel, og Tore og Chrissy begynte sportreningen våren 1993, da Chrissy var syv år gammel.

Sporchampionatet fikk hun samme høst, og ble omtrent samtidig godkjent ettersøkshund. Tore og Chrissy deltok på flere ettersøk for ettersøksringen i NJFF og for Viltnemnda i Oslo.
Vi ble en periode motløse over at betydelige ressurser som vi la i jakttrening ikke førte frem. Siden vi hadde lest en del om rasens opprinnelse og bruk som jakthunder i England, var vi overbevist om det måtte finne Cockere som jaktet godt! På dette tidspunktet var vi ikke kjent med a det fantes en working type. Straks vi ble oppmerksomme på det, bestemte vi oss for at den neste hunden vår skulle være en working. Men mange år gikk før denne beslutningen kunne realiseres. Vi hadde fortsatt flere show Cockere og ville ikke anskaffe en working valp og utsette den for preging av hundene vi allerede hadde. Derfor var det ikke før senhøsten 2005 vi kunne bestille vår første working, Bannock, fra Edward Martin, Sealpin Kennels, i Skottland.

Det er ingen overdrivelse å si at Bannock forandret livene våre! At det kunne bo så mye arbeidsglede i en Cocker var en stor overraskelse for oss. Bannock responderte veldig raskt på trening ogmodnet tidlig. Vi trodde nok at han modnet enda tidligere enn han faktisk gjorde, for vi meldte han på svensk vattenprov da han var 9 mndr, og han
klarte den med glans.

Abby 13 uker gammel, Foto: Anders Brunvoll

En måned senere var det start på fältprov og han ble premiert, under 11 mndr gammel. Lite visste vi den gangen om at det var altfor tidlig å la denne unge hunden starte på prov, og utsette han for bl a 80 m lang apport på fasancock på xx kg. Bannock gjorde apporten perfekt. Men etter hvert ble det klart for oss at stort press og svært vanskelige oppgaver i ung alder gjorde Bannock vel sikker på seg selv, – og mindre på fører. Selvsikkerheten har
medført at han arbeider vel selvstendig til at vi vil starte han på flere jaktprøver. Bannock tilbrakte tiden i England sammen med Tore i 2009 og ble en svært veltrent og vilterfaren hund; det ble i løpet av perioden skutt ca 500 fugl og vilt for Bannock. Men da han kom hjem til Norge sto båndtvangtiden for døren og gjorde det vanskelig å opprettholde ervervede ferdigheter.

Bannock brukes på jakt, og som demohund når svært vanskelige apportoppgaver skal løses.  På lange / blinde/ serie apporter svikter Bannock aldri! og han markerer alt.
Vi kan dessuten alltid være trygge på at Bannock kommer med levende fugl som er godt «pakket inn». Bannock sørger alltid for at fuglen har vingerne brettet inn slik at han får et godt grep rundt kroppen til fuglen, før han kommer inn med den. Han byter ikke grep men har likevel veldig myk munn; det har aldri skjedd at han har skadet levende fugl som han har fått beskjed om å apportere.
Når vi har valpekull er Bannock med på oppdragelsen, både som oppsynsmann,  grensesetter og ikke minst rollemodell.
Vi håper at avkommet preges av Bannocks milde temperament, ro og hengivenhet.

Bannock er Tores hund og stamfar til oppdrettet vårt. Anine ville gjerne ha en egen hund å trene med, det var ikke nok å
se på Tore og Bannock! Samtidig ville vi gjerne arbeide videre med et individ som hadde noen av de samme kvalitetene
som Bannocks. Løsningen kom da Lawson Vallery spurte om å få bruke Bannock til et kull med sin tispe Iddie, Tawnyhill Berry.
I Iddie bodde det mange egenskaper vi likte veldig godt, og vi ville gjerne ha en tispevalp etter denne kombinasjonen.
Iddie fødte èn tispe og fire hanner. Tispen ble vår paringsvalp, Kokos, stammor til oppdrettet vårt.